Historie og kulturarv

Innerst i Lacydon-calanquen, grunnla grekerne som kom fra Fokaia (dagens Tyrkia), Massalia 600 år før Kristus. Bysamfunnet utviklet seg på den nordlige bredden i Vieux-Port (gamlehavna). Det gjenstår mange levninger fra denne oldtidsperioden rundt dagens Vieux-Port.

Byen utvidet bymuren i middelalderen og fikk store religiøse bygninger, for eksempel klosterbygningen Saint-Victor bygd i det 5. århundre eller Notre - Dame de la Major katedralen hvor oppførelsen av den eldste delen skriver seg fra det 12. århundre.

Ved begynnelsen av det 17. århundre befalte kong Louis XIV at orlogsverftet « arsenal des galères » skulle bygges, og byen bredte seg ut over Canebière (byens hovedgate) og bygde rettlinjede gater hvor det ble reist vakre privathus.

Helt fra første tredjedel av det 19. århundre setter byen i gang med store anleggsarbeider som for eksempel utgravingen av Marseille-kanalen (som brakte vann til byen), og så byggingen av jernbanestasjonen: Paris Lyon Méditerranée i 1848. Det ble bygd brede avenyer i anledning åpningen av den nye handelshavnen, som liknet på dem som ble bygd i Paris. Byen gikk inn i en overdådig byggingsperiode med reising av Notre -Dame de la Garde, Palais de la Bourse eller Longchamp-palasset (lenker til steder og monumenter).

I begynnelsen av det 20. århundre konsentrerte det hektiske livet i Marseille seg rundt havnevirksomheten og Canebière-avenyen. Det er masse liv på denne berømte avenyen med alle de fine, gamle kaféene, som er  kjent for å være de vakreste i verden og hvor mange handelsdrivende og skipsredere møtes. Avenyen har også store luksushoteller hvor kjente personligheter innen politikk, økonomi og kunst overnatter.

Ødeleggelsene av de gamle bydelene under 2. verdenskrig gjør at byen har mistet en del av sin kulturarv. Nordre bredde i Vieux-Port ble fullstendig gjenoppbygd i 1950-årene.

Den moderne tidsalder går inn for å fornye gamle byggverk som for eksempel dokkene - les Docks - (gamle havnelager) og den gamle tobakksfabrikken. Marseille har henvendt seg til kjente arkitekter for å bygge opp byen framover, for eksempel Zaha Hadid  (Jean Nouvel, Massimiliano Fuksas…).