Kultur og tradisjoner

Kunstnerne har alltid følt seg tiltrukket av flerkulturelle Marseille. Mange av de som har sunget om byen, filmet, beskrevet eller tegnet den, står på listen over de mest kjente nasjonale og internasjonale berømtheter. Men det er bare noen år siden byen begynte å ta ordentlig mål av beboernes kreativitet og de økonomiske utfordringene som er forbundet med kulturell virksomhet.
Marseilles rike kulturliv består av 25 teatre, deriblant 2 nasjonalteatre, 10 konsertsaler, en opera, et nasjonalt ballettkompani og kjente rap- og hip hop-grupper. Dessuten har svært populære filmer  (Taxi, Marius & Jeannette…) blitt filmet her.
Marseille har over 22 museer og har mange kunstatelierer, og utgjør det største kulturområdet i Europa hvor det arrangeres kulturbegivenheter med nasjonalt og internasjonalt omfang.

TRADISJONER

Eldgamle tradisjoner og sans for festligheter
Gjennom århundrene har Marseille vært i stand til å beholde sine navngjetne tradisjoner og livskunst.
Marseille innbyr deg til å spasere langs den berømte Canebière-avenyen (byens hovedgate), drive rundt i Vieux-Port, se fiskemarkedet og gå ombord i en ferry-boat (en liten båt som seiler over Vieux-Port). Marseille er sentrum for julekrybbefigurene (santons), såpe og pastis- (aperitiff med anissmak) og bouillabaisse (fiskespesialitet)…
I Marseille er det festligheter og arrangementer gjennom hele året: Chandeleur (kyndelsmesse) med navette-kjeksene, karneval, markedet for hvitløk- og taraïettes (lekeservice), papirdragefestivalen, Santons-markedet, mv.

Jul (Noël):
I Provence er julen en viktig familiefest med svært særpregede tradisjoner  i forhold til andre steder.
Julefestlighetene starter på Sainte-Barbe den 4. desember. Innbyggerne i Provence legger hvetekorn eller linser i våt bomull og får de til å spire. Hvis hveten har grodd godt den 25. desember, sies det at året som kommer vil bringe lykke og velstand.
Den 25. desember feirer de kristne Jesu fødsel i julen (Noël). I århundrer har de laget julekrybber i kirkene, som viser Kristi fødsel med figurer i forskjellige størrelser laget av pappmasse, kork eller voks. På fransk heter julekrybbe crèche.
Under den franske revolusjonen (1789) ble kirkene stengt og messene forbudt. Da begynte de ivrige, troende provençalerne å lage sine egne julekrybber hjemme hos dem selv med alle slags materialer. Ettersom alle religiøse arrangementer var forbudt, fikk de ideen om å lage små leirfigurer malt for hånd som fremstilte de fremtredende personene i en provençalsk landsby.
Slik ble Santons-figurene  (« små helgener » på det provençalske språk) oppfunnet.
Og helt siden denne perioden er tradisjonen den at hver familie lager en crèche og tilføyer en santon hvert år.

Dette er opprinnelsen til Santons-markedet. Det er et tradisjonelt marked hvor håndverkerne stiller ut og selger santons og annet nødvendig tilbehør til julekrybben.
Santons-markedet i Marseille utgjør i dag en av de mest livlige og populære tradisjonene i Marseille. Det er det eldste santons-markedet i Provence (1803), og åpner hvert år siste søndag i november og varer fram til 31. desember, helt øverst i  Canebière-avenyen.
Julen er en familiehøytid med gaver og god mat.

Festmiddag med tretten desserter:
På julekvelden dekkes langbordet for familie og venner før det er tid for å dra på midnattsmesse. Dette enestående måltidet kalles etter provençalsk tradisjon Gros Souper (det lange kveldsmåltidet) og er et kjøttfritt måltid etter skikkene i den katolske religionen.
Måltidet består av mange retter. De mest utbredte er: aïoli (majones med hvitløk) som tilbehør for salt torsk, kokte grønnsaker (gulrøtter, artisjokker, blomkål, potet, grønne bønner) og hardkokte egg.
Det avsluttes med tretten desserter som symboliserer Kristus og de tolv disiplene. Grioche med olivenolje, hvit nougat, sort nougat, dadler, de fire mendiants (tiggerne): fiken, mandler, nøtter og rosiner; grønn melon, mandariner, epler, pærer, grønne druer.

Chandeleur (kyndelsmesse):
Juleperioden avsluttes med feiringen av Chandeleur den 2. februar. Da ryddes julekrybben bort. Ved denne anledningen feires det en messe i St Victor-klosteret etterfulgt av en prosesjon.  Den går gjennom Four des navettes (det eldste bakeriet i Marseille etablert i slutten av det 18. århundre) hvor navette-kjeksen velsignes. Denne kjente orangeblomstkjeksen lages med en hemmelig oppskrift. Navette-kjeksenes form minner om den legendariske båten som brakte de hellige brudene (Saintes Maries), til de provençalske bredder.

Marseille-såpen:
Håndverksåpefabrikkene i Marseille etablerte seg like etter korstogene (10. århundre). Men det var Colbert (minister under kong Louis XIV) som påla fellesnavnet savon de Marseille. I begynnelsen av det 19. århundre fantes det 70 fabrikker i Marseille og Marseille-såpen hadde godt omdømme over landegrensene. Det 20. århundre ble skjebnesvangert for denne tradisjonelle industrien på grunn av den store konkurransen fra de moderne vaskemidlene.
I dag gjenstår det 3 såpefabrikker og Marseille-såpen opplever en oppblomstring takket være den stigende interessen for naturprodukter.

Hvitløk- og Taraïettes-markedet:
Hvitløk- og taraïettes (lekeservice) markedet finner sted hvert år fra midt i juni til midt i juli. Hvitløk er en viktig ingrediens i det provençalske kjøkken, og brukes i alle retter. På dette markedet på Belsunce–alléen i Marseille, selges hvitløken i fletter eller buketter. Taraïettene er små lekeservicer for barna laget av ubehandlet eller emaljert leire.